Om å få eie sin egen dag. - Revidert utgave

Jeg innser at mitt forrige innlegg ikke helt oppnådde det jeg ønsket, so here goes!

Tove og jeg ønsker oss mange ting for feiringa i september.
Punkt 1: At gjestene koser seg.
Punkt 2: At det blir en god fest.
Punkt 3: At det blir en minnerik kveld som vi (Tove og jeg, og gjerne dere) husker leeenge.

Tre sider av samme sak.

Men jeg har et lite ønske som handler om sosiale medier. Jeg er ikke særlig glad i tagging og innsjekking (jeg er heller ikke glad i bilder hvor jeg har dobbelhake og hengende øyelokk (etter tre pils)). Det fordi man ikke helt kan kontrollere hvem som har tilgang på hva og når noe først ligger der ut så gjør det det.  

Derfor hadde det vært fint om gjestene kunne la vær å tagge meg og Tove i bilder. Og skal legge ut bilder av andre gjester hadde det vært fint om du sjekker med vedkommende om det er greit. Det er lett å glemme, men en fin gest å la andre få godkjenne bilder av seg selv som havner på verdens veven.

Ta så mange bilder og hjelp oss og dokumentere dagen. Men et tips er å være tilstede i øyeblikket og ikke opplever festen gjennom en 4 tommers skjerm! Vi er blitt veldig skjermfokuserte de siste årene...

Her kan du se Louis CKs perfekte innlegg om Facebook. Nå skjønner du hvor teite vi er som fortrekker å se noe som skjer rett foran oss på en liten skjerm med dårlig oppløsning...

Jeg vet jeg høres ut som ei sur kjerring nå og det er kanskje et paradoks at jeg som har tre blogger, Facebook-, Instagram-, og Twitterkonto ber om litt moderasjon i sosialemedier. Det handler  i stor grad om kontroll (har jeg nevt at jeg liker å ha kontroll?) og at ikke alle mine, dine og våre bekjente på internett trenger å ta del i noe som i grunn er privat. 

Sært? Ja, sannsynligvis. Men jeg fant et lydklipp fra NRK som kanskje kan gi oss alle noe og tenke på.