Toastmaster og ønsker for dagen.

Det nærmer seg med stormskritt, og jeg skal ærlig innrømme at kontroll har vi ikke helt. Hvem tenker egentlig på servietter og bordpynt. – Tydeligvis mange, men ikke vi...

Som jeg har nevnt tidligere har vi registrert to gavelister. Den ene på Christiania Glassmagasin. Følg denne linken og bruke gjestepassord ”tonte”. I tillegg kan jeg nevne at vi også ønsker å komplementere bestikket vi samler på. Det gikk dessverre ikke å legge til enkelt bestikkdeler i nettbutikken til CG. Men vi ønsker oss noen enkelt deler i Hardanger bestikk serien Nora.  4 knifer, 6 biffkniver, 4 spiseskjeer, 4 teskjeer og 4 gafler. Da det er vanskelig og spore hvor mange som eventuelt kjøper dette, hadde det vært fint med en byttelapp og at de er kjøpt i en butikk vi har tilgang på i Bodø ;-)  

Vi har også en liste på Kitch’n og den finner du her. Bruk mitt eller Toves navn så finner du den.

Vi har også opprettet en konto for eventuelle kontantgaver. Vi skal, som sagt, oppgradere kjelleren og bytte vinduer i løpet av det neste året. Sånn er det med hus bygd i 1952... Tove ønsker seg også carport... Bidrag kan settes inn på [kontonr fjernet]. Bruk mitt eller Toves navn slik at dere er sikre på at det å havner på rett konto. Det er ikke anbefalt å legge ut slik info på nettet, men jeg vet ikke helt hvilke andre alternativer jeg har til å spre informasjonen...

Så over til Toastmaster-info. Mitt søskenbarn Ken-Richard vil være point of contact for dere som ønsker å si noen ord. Vennligst ta kontakt med han slik at han får spikret en plan for gjennomføring av middagen (og festen). Og tips fra ei som har vært toastmaster før, pliiiiis si fra til Ken-Richard på forhånd hvis du ønsker ordet under middagen.

Jau jau. Dett var dett for denne gang. Vi skal bruke helgen på å se på bordpynt og servietter...

Om å få eie sin egen dag. - Revidert utgave

Jeg innser at mitt forrige innlegg ikke helt oppnådde det jeg ønsket, so here goes!

Tove og jeg ønsker oss mange ting for feiringa i september.
Punkt 1: At gjestene koser seg.
Punkt 2: At det blir en god fest.
Punkt 3: At det blir en minnerik kveld som vi (Tove og jeg, og gjerne dere) husker leeenge.

Tre sider av samme sak.

Men jeg har et lite ønske som handler om sosiale medier. Jeg er ikke særlig glad i tagging og innsjekking (jeg er heller ikke glad i bilder hvor jeg har dobbelhake og hengende øyelokk (etter tre pils)). Det fordi man ikke helt kan kontrollere hvem som har tilgang på hva og når noe først ligger der ut så gjør det det.  

Derfor hadde det vært fint om gjestene kunne la vær å tagge meg og Tove i bilder. Og skal legge ut bilder av andre gjester hadde det vært fint om du sjekker med vedkommende om det er greit. Det er lett å glemme, men en fin gest å la andre få godkjenne bilder av seg selv som havner på verdens veven.

Ta så mange bilder og hjelp oss og dokumentere dagen. Men et tips er å være tilstede i øyeblikket og ikke opplever festen gjennom en 4 tommers skjerm! Vi er blitt veldig skjermfokuserte de siste årene...

Her kan du se Louis CKs perfekte innlegg om Facebook. Nå skjønner du hvor teite vi er som fortrekker å se noe som skjer rett foran oss på en liten skjerm med dårlig oppløsning...

Jeg vet jeg høres ut som ei sur kjerring nå og det er kanskje et paradoks at jeg som har tre blogger, Facebook-, Instagram-, og Twitterkonto ber om litt moderasjon i sosialemedier. Det handler  i stor grad om kontroll (har jeg nevt at jeg liker å ha kontroll?) og at ikke alle mine, dine og våre bekjente på internett trenger å ta del i noe som i grunn er privat. 

Sært? Ja, sannsynligvis. Men jeg fant et lydklipp fra NRK som kanskje kan gi oss alle noe og tenke på.

Bente drømmer om bryllup

I dag er det 4.juli og det er litt over 2 måneder til den/de store dagen(e). Det meste er i boks.

Prøving av ekteskap: check.

Vigselsattest: check.

Time (kvarter) hos byfogd: check

Fotograf: check

Kake: check

Det ser jo i grunn bra ut. Men hodet mitt har en tendens til å kødde med meg. Og spesielt når jeg sover. Til nå har jeg notert intet mindre enn 3 bryllupsrelaterte mareritt/drømmer! Ta det helt med ro, jeg har ikke forlatt bruden og bruden har ikke forlatt meg. Det virker som underbevisstheten henger seg opp i en del praktiske ting. Så her kommer en liten gjennomgang av marerittene. Såpass må man jo dele på en blogg!

Det første marerittet tror jeg var i påsken. Alt var fint og flott. Vi hadde skrevet under papirene(høres det ikke romantisk ut med borgerlig vigsel?) og var klar for fest. Av en eller annen grunn endte det med at Tove og jeg gikk på hver sin fest.  Hei hei! Hadet Kos deg på fest liksom!

Det andre og tredje marerittet hadde jeg da Tove var i Tromsø og jeg var hjemme alene i huset vårt for første gang! Jeg logget 12 timers i senga etter fest og hadde to kjappe mareritt på rad. Det første av disse var invitasjonsrelatert. - Vi hadde bestilt invitasjoner fra en eller annen internettside. Da disse kom fikk vi de i tre forskjellige versjoner med feil dato, feil sted og på enkelte stod det bare: Follow me on #Twitter! @kafarksen

Nummer tre i rekken var det merkeligste. Denne gangen hadde vi klart å komme oss til festen. Gjestene oppførte seg ufordragelige. Mens vi enda dreiv med pynting og pådekking kom plutselig gjestene før tia. Enkelte satte seg bare ned og begynte å spise av skalldyrsbuffeten som stod klar på bordet. Pappa tok mikrofonene og ba gjestene vente til festen skulle begynne. – Ingen reaksjon! Jeg måtte ta på meg offisersstemmen: *dunk dunk dunk* «Kan dere være så vennlig og forlate bordet og vente til vi er klare», brølte jeg til bryllupsgjestene. Ingen reaksjon. Strålende start...

Men det mest bisarre med drømmen var brudeparets antrekk! Av uante grunner hadde jeg på meg en kort rosa kjole, slutty nettingstrømpebukse og «matchende» Dr Martens. Kjolen var noe ala den under (kroppen min, ikke helt). Se for det nettingstrømper og Dr Martens og meg...

Tove hadde på seg en merkelig, lang, kjerringaktig brudekjole og altfor store upassende sko. Nesten klovnesko. Alt i alt så dette heller merkelig ut. Bare se det for deg. Kombinasjonen av disse mæget "vakre" kjolene på helt feile folk og særdeles frekke gjester! Dette kan bli interessant.

For øvrig kom vi inn gjennom en espalier dannet av uniformerte menn med trommer til hest. Stilig!

Overnatting og annen praktisk informasjon

Da er det bare 3 måneder igjen og planleggingen ruller videre.

Etter å ha sjekka hva som foregår i nærområdet i perioden dukket det opp en øvelse i Bodø (Norges flyby nummer 1) i uke 38 og 39. Altså uka etter bryllupet. Dette har en tendens til å påvirke hotelltilgjengeligheten i byen...

Derfor oppfordrer vi dere til å bestille overnatting så fort som mulig. Vi har sjekka forlegningsmulighetene på leir, og der er  det naturlig nok fullt i forbindelse med Arctic Challenge Exercise 2013.

På Visit Bodø finner du en oversikt over hotellene i Bodø. Byen er kompakt så det spiller i grunn ingen rolle hvor dere booker. Dog er nok Saltstraumen Hotell vel langt unna... Er du i tvil får du ta en telefon til nærmeste lokalkjente skapning.

Det er ca 5 km fra Bodø Sentrum til selskapslokalet. En liten taxitur med andre ord.

Når det gjelder festen så skal den foregå i Wollerts Bar. Wollerst Bar har skjenkebevilgning og det vil der med ikke være mulighet for å nyte medbragt. Utvalget er vanligvis veldig bra, prisene ligger godt under det du kan forvente på byen og de tar kort. Hurra!

Noe vi har glemt? Legg igjen spørsmål, tips & triks i kommentarfeltet da vel!

Velkommen til 2013! Og håndbak! Og ønsker for dagen!

Det hele begynte lørdag da Tove og jeg skulle ut for å sette opp gavelister til bryllupet. Turen gikk til Kitchen på City Nord (kan noen fortelle meg hva man skal ønske seg utenom dekktøy, glass, bestikk og andre kjøkkengreier egentlig?). 

Uansett betjeningen var hjelpsom og hyggelig, men jeg vil bare minne om at vi faktisk er i 2013 og den nye (forbedra) ekteskapsloven ble satt i kraft 1. januar 2009. Før det hadde vi partnerskapsloven fra 1993 som tillot to personer av samme kjønn rett til å registrere partnerskap. Loven innebærer at partnerskap har samme rettsvirkninger som inngåelse av ekteskap, med unntak av adopsjonsrett.

Det vil si 20 år(!) med partnerskap og ekteskap mellom to kvinner eller to menn. Folk henger stortsett med i svingene, men blanketter og skjemaer har en tendens til å henge etter. Og dessverre var ikke gavelista på Kitchen helt up-to-date. Tørr jeg foreslå at dere gjør begrepene dere kjønnsnøytrale, hvis dere ikke ønsker å lage tre forskjellige blanketter...

I kjølvannet av facebook-oppdateringen ble det lagt frem forslag om at Tove og jeg skulle bryte håndbak for å bestemme hvem som skulle få tittel brudgom. - Nå er det ingen av oss som anser oss som mannen/brudgommen i forholdet. Spørr du hvem som en mannen i forholdet kan du godt la vær å komme i bryllupet... Uansett, vi (jeg) syntes det hørtes morsomt ut så håndbakduell.

Partene er klare og forlovera står klar for å dokumentere:

 

Brura og brura tar i. Ho eine meir enn den andre...

Jeg er sannelig ikke sikker på hvor lenge det varte, men det var neppe lenge... Det går nedover for meg (Bente). Taktikken min om å gå hardt ut mot min skulderopererte (!) forlovede fungerte ikke som planlagt... Armhevinger og benkpress tiltross. Håndbak er nok ikke min greie.

Løpet er kjørt og Tove gikk av med seieren.

 

 

 

Den skulderopererte ser at dette går veien, jeg stirrer over i vanntro, Tove hoverer "In your face" med venstrehånd høyt hevet. Gratulerer Tove, i følge Espen er du herved utnevnt til Brudgom.

Sånn til slutt kan jeg nevne at vi foreløpig har registrert gavelister oss hos Kitchen og Christiania Glassmagasin.  Dessutten skal vi pusse opp kjelleren og bytte de fleste vinduer i huset, og vi kommer også til å opprette en separat konto for dette formål. Når alle vinglass, bestikk og kjøkkenredskaper er i boks, er det ikke å forakte med et bidrag til oppgraderingen av et hus fra 1952.

Bente og Tove 

En oppdatering. Antrekk: check!

JADA! Da var vi i boks. Etter å ha subbet gatelangs i London på utkikk etter noe som ikke roper: JAKT(!), og senere kapitulert, måtte vi ty til Tigerstade for å finne antrekk.

OG nei, jeg kommer ikke til å legg ut bilde av antrekkene her. Er det ikke meningen at dere skal akke og aaaae og ojje ved første øyekast. Så da får dere vente i spenning. Men jeg kan røpe så mye at det ikke er snakke om hvite brudekjoler. - Det hadde vært noe...

Åpenbart kunne vi gått for en Calzona*-løsning, men, eh, nei. Slør, silke og blonder roper liksom ikke Tove og Bente

Hentet fra fanpop.com

*Callie og Arizona fra Grey’s liksom. – Calozona er da; en/et portmanteau  når man slår sammen to ord/navn til ett eks; Brangelina som da åpenbart er Brad Pitt og Angelina Jolie. MetteMagnus og Haakon Marit  funker fint på kronprisnparet. Og der lærte dere noe nytt! 

Når vi er inne på navn... Hviklet latterlig navn skal så Tove og jeg ta? Bento, Toben, Benve, Tonte, Benkarin? Kjør debatt!

Beklager dette skulle ikke bli et blogginnlegg om fanfiction og ymse ships...

Her er det nærmeste dere komme bilde av antrekket. Ansiktsuttrykk: lettelse!

Beklager elendig kvalitet. Skylder på forlovern!

Antrekk

Hvis det er noe som får meg til å svette ukontrollert og bli fysisk kvalm, så er det tanken på antrekket til den store dagen. Jeg blir stressa av å kjøpe nye jeans!

Underholder på face. 

Nei! Hverken Tove eller jeg har spesielt lyst til å gå i kjole. Jeg tenker som så; dette skal være vår store dag og da bør i de minste de som skal giftes føle seg komfortabel og sånn passe snasen. Ingen av oss ustråler ”smashing” i kjole. Ergo ingen brudekjole her i gården.

Men noe annet lurt skal vi vel finne på.

Tove insisterte på at vi måtte sjekke utvalget på Bodøs eneste (?) bryllupsbutikk Kjolesalongen. Ikke la navnet lure deg, Kjolesalongen har også damedresser og smoking for menn. De har også drevet med dette i 50 år.

Anyway. Søster ble innkalt og vi tok turen ned i kjelleren. Der var alt hvitt, hvitt, hvitt, hvitt, sateng, slike, lange kjoler. Jeg svetter. Jeg har mest lyst å snu og gå opp trappa igjen.

Fruen er mer frempå. Har du noe annet enn kjoler? En dress eller noe? Er jo ikke alle som vil gå i kjole… 

Vel tydeligvis. For dama, som for øvrig var veldig hyggelig og søt (etter hva jeg observerte fra 200 meters avstand), hadde jobba der i 5 år og aldri hørt spørsmålet. *sukk* Jeg svetter, studerer skoa mine inngående og utvikler røde kinn. Og her er bildebeviset. Takk forlover-søster!

Out shopping for wedding dress? Call. Me. Maybe. Well. Not. Actually.

  

Men Kjolesalongen skulle sjekke med sine kontakter, så det var ikke helt bortkasta.