Hvis det er noe som får meg til å svette
ukontrollert og bli fysisk kvalm, så er det tanken på antrekket til den store
dagen. Jeg blir stressa av å kjøpe nye jeans!
Nei! Hverken Tove eller jeg har spesielt
lyst til å gå i kjole. Jeg tenker som så; dette skal være vår store dag og da
bør i de minste de som skal giftes føle seg komfortabel og sånn passe snasen. Ingen
av oss ustråler ”smashing” i kjole. Ergo ingen brudekjole her i gården.
Men noe annet lurt skal vi vel finne på.
Tove insisterte på at vi måtte sjekke
utvalget på Bodøs eneste (?) bryllupsbutikk Kjolesalongen. Ikke la navnet lure
deg, Kjolesalongen har også damedresser og smoking for menn. De har også drevet med
dette i 50 år.
Anyway. Søster ble innkalt og vi tok turen
ned i kjelleren. Der var alt hvitt, hvitt, hvitt, hvitt, sateng, slike, lange
kjoler. Jeg svetter. Jeg har mest lyst å snu og gå opp trappa igjen.
Fruen er mer frempå. Har du noe annet enn
kjoler? En dress eller noe? Er jo ikke alle som vil gå i kjole…
Vel tydeligvis.
For dama, som for øvrig var veldig hyggelig og søt (etter hva jeg observerte
fra 200 meters
avstand), hadde jobba der i 5 år og aldri hørt spørsmålet. *sukk* Jeg svetter, studerer skoa mine inngående og utvikler røde kinn. Og her er bildebeviset. Takk forlover-søster!
![]() |
Out shopping for wedding dress? Call. Me. Maybe. Well. Not. Actually. |
Men Kjolesalongen skulle sjekke med sine kontakter, så det var ikke helt bortkasta.